Den spesielle historien 1..... Aleine i en ny verden

 



Det blåser der ute. 8 m/s ! Liker ikke det ... Når det blåser slik, føler jeg meg tom, ensom og litt deprimert. Jeg har og har hatt god fantasi. Jeg liker å sitte og fantasere, fantasere om alt. Og nå har jeg ganske god tid til det, siden jeg er sykemldt. Men når det blåser så fælt tankene mine går mest på negative sider. Jeg har jobba 4 år veldig hardt. men nå må jeg sitte hjemme, har ikke hatt det så lett i det siste månedene.
Tok tid til å bestemme meg for et barn til. Jeg har blitt mamma med hun første og jeg kommer ikke å bli mer mamma(!), en slik tanke hadde jeg. Men, til slutt har jeg bestemt meg. ( Det er en annen historie og kanskje jeg kommer å skrive om det en gang også). Når jeg fikk bekjed om at jeg er gravid, følelsen var ikke samme som den første. For å være helt erlig var jeg litt i tvil fortsatt. Når du bestemmer til å hente et barn, en menneske til verden kan det bli veldig skummlet. Du føler deg full ansvarlig for alt som skal skje med den ny kommende. Du som en mamma ønsker alt perfekt. Du som skaper en menneske inni deg vil ha alt på den beste måten.
Siden jeg var over 38 fikk jeg tilbud om genetiske prøver. og en tidlig ultralyd.Blodprøven gikk helt bra. Det viste alt er normalt. Og jeg fikk time for ultralyd i uke 12. Det var en mandag i august og jeg skulle være der kl. 12:30. Toget mot Oslo var forsinka og derfor jeg begynte å få litt stress. Jeg hadde stress den dagen egentlig når jeg våkna. Viste ikke hvorfor men det hadde jeg. Du kan skjlle alt på hormonene når du er gravid! Ja, Jeg var på vei til sykehuset og hjertetempoet gikk opp og opp. I Oslo S tokk jeg trikk og nå var jeg helt sikkert kommer jeg der etter timen. Prøvde å ringe til sykehuset men var umulig! Vi kjørte forbi Tinghuset. To mann i dress sto der og noen i fine klær var rundt dem og tokk bilder. 12:50 var jeg i Rikshospitalet og henvende meg i ekspedisjonen med en gang. En dame i hvitklær hilste på meg å sa at jeg venta på deg lenge. Jeg kunnet bare si unnskyld.
Jeg var på senga og kunnet å se minn lille vesen på skjermen. Følte meg litt tung å puste. Hun dama begynte å måle alt. "Alt er bra?" spurte jeg. "Det ser sånn ut" svarte hun " men jeg må kunsentrere meg". Jeg prøvde å tie meg still. var ikke så lett. Ansiktet hennes begynte å bli mer og mer alvorlig. "Jeg ser et foster til" sa hun litt i tvil og jeg ble veldig varm. " men en ting som stemmer ikke" forsettet hun. Jeg kunnet ikke si noe bare stirret i henne. "Jeg må gå å hente en annen" Sa hun og gikk ut og jeg følte henne bare med øynene. Jeg gruet mg og kanskje var jeg i en slags skjokk. etter at hun dro ut jeg fant meg i helt annet verden som jeg var helt alene der. Det var bare jeg der......
 
P.S. Denne inlegge her ble skrevet i går natt, men jeg var usikkert for å publisere.  
 
 
Min Facebook: Her / Min Instagram: Her
 
 
 

2 kommentarer Skjul

Mari

28.11.2015 kl.17:37

Liker bloggen din veldig godt :-)!
vorden

28.11.2015 kl.17:50

Mari: Heri Mari... Så koselig å høre det :-) .... Jeg fant masse inspirasjon hos deg, Takk for det

Skriv en ny kommentar

vorden

vorden

Jeg var etter et hemmelig (!) sted for å kunne skrike ut der eller kanskje hviske der innimellom. Da fant meg her! Vorden... Tankene mine er fult av mennesker, miljø, litteratur, politikk, kunst og kanskje meg SELV. Jeg kommer å skrive om alt som har blitt innmari tungt i hodet mitt...Kom til Norge desember 2009. Jeg skriver ikke så riktig norsk, dessverre! Hjelp meg til å bli bedre på det. Er veldig glad i språket. Jeg er vegetarianer med respekt for naturen og livet...

hits